EU foreslår nye dyrevelferdsregler – hva betyr det for norske hunde- og katteeiere?

Den 3. juni 2025 tok EU et viktig skritt for dyrevelferden. EUs landbrukskomité (Agriculture Committee) vedtok et forslag som for aller første gang samler felles regler for hvordan hunder og katter skal avles, holdes og spores i medlemslandene.
Hvorfor nå? Rundt 45 prosent av alle EU-hjem har kjæledyr, og markedet for kjøp og salg av hund og katt er verdt over 1,3 milliarder euro i året. Over halvparten av dette foregår på nett og mye av det er dessverre ulovlig. Så det trengs regler, felles tydelige regler. Men hva betyr dette for oss her hjemme? Er Norge allerede på stell, eller må vi skjerpe oss?

Vi har tatt en kikk på hva EU-komiteen faktisk vedtok og sammenlignet det med norske regler.
Her er hovedpunktene i forslaget, slik det ble vedtatt av EUs landbrukskomité (Agriculture Committee):

Obligatorisk mikrochipping og registrering

Alle hunder og katter som oppdrettes, selges, omplasseres eller doneres – enten via fysiske steder eller nettbaserte plattformer – skal være merket med mikrochip. Mikrochipens ID skal være registrert i et nasjonalt register, som igjen skal være koblet til et felles EU-register driftet av EU-kommisjonen.
Dette gjelder ikke for helt vanlige privatpersoner med kjæledyr, men retter seg mot de som driver med oppdrett, salg eller formidling.

Forbud mot innavl og begrensning på antall kull

Avl mellom nære slektninger skal forbys. Dette inkluderer foreldre og avkom, besteforeldre og barnebarn, samt søsken og halvsøsken. I tillegg innføres det tak på hvor mange kull en hunnkatt eller tispe kan ha, og det skal være obligatoriske hvileperioder mellom hver drektighet.
Valper og kattunger skal ikke skilles fra moren før de er minst åtte uker gamle, med mindre en veterinærfaglig grunn tilsier noe annet.

Forbud mot avl på ekstreme trekk og deltakelse i utstilling

Det skal bli forbudt å avle hunder og katter med overdrevne eksteriøre trekk som kan påvirke dyrevelferden negativt – for eksempel svært flate neser, korte neser, ekstremt store øyne eller avvikende kroppsbygning. Dyr som har slike trekk, eller som er lemlestet, skal ikke få delta i utstillinger, konkurranser eller visninger.

Strengere regler for import fra tredjeland

Dyr som importeres fra land utenfor EU – også som «ikke-kommersielle kjæledyr», skal omfattes av de samme reglene. De må være mikrochippet før innreise og registreres i nasjonalt register innen to virkedager etter ankomst. Kjæledyreiere som kommer til EU med dyr, må forhåndsregistrere disse minst fem virkedager før ankomst.

Hva skjer videre?

Nå som komiteen har stemt for forslaget, går det videre til plenum i EU-parlamentet. Dersom det også får støtte der, starter forhandlingene med medlemslandene.

Hva betyr dette for Norge?

Siden Norge er en del av EØS, kan dette regelverket etter hvert også gjelde her – enten automatisk gjennom EØS-avtalen, eller ved at norske myndigheter velger å tilpasse seg. Så hvordan ligger vi an?

ID-merking

Hunder: Allerede krav om chip og registrering i Norge.
Katter: Ikke nasjonal plikt, selv om det anbefales og enkelte kommuner har egne krav.

EU-forslaget går lenger ved å gjøre dette obligatorisk også for katter og for de som formidler dyr via nettet.

Avl og slektskap

Dyrevelferdsloven sier at avl skal gi sunne og friske dyr. Men det finnes ingen konkrete grenser for slektskap, antall kull eller pauser. EU vil ha klare og bindende regler her. I Norge er det i større grad opp til skjønn.

Alder ved separasjon fra mor

Norge anbefaler at valper og kattunger bør være med mor til de er åtte uker gamle. EU vil gjøre dette til et absolutt krav, med unntak kun hvis veterinærfaglig begrunnet.

Utstillinger og ekstreme trekk

EU vil forby avl og utstilling av dyr med helseproblematiske eksteriørtrekk. I Norge finnes det ingen slike forbud i dag, selv om dyrevelferdsloven setter generelle krav om at dyr skal ha det bra. Det er ikke spesifikt knyttet til utstilling eller avl på samme måte.

Import og registrering

Norge har allerede relativt strenge regler, men EU går enda lenger. De vil kreve chip før innreise, registrering kort tid etter ankomst, og forhåndsvarsling på nett. Dette skal hindre at dyr føres inn som private kjæledyr, men selges videre.

Dersom reglene blir vedtatt og tas inn i EØS, kan det få konsekvenser for mange:

Oppdrettere: Strengere krav til dokumentasjon, registrering og grenser for avl
Utstillingsmiljøet: Enkelte raser eller typer kan bli ekskludert
Dyrevernsorganisasjoner: Flere verktøy mot useriøs avl og netthandel
Myndighetene: Må kanskje bygge nye systemer for å koble seg på EU-registeret

For noen kan dette oppleves som en innstramming – men for dyrene kan det bety bedre vern mot lidelser som i dag går under radaren.
Forslaget skal nå stemmes over i plenum i EU-parlamentet. Får det flertall der, starter forhandlingene med medlemslandene. Norge har et forholdsvis godt regelverk i dag, særlig for hund. Men vi har også hull, særlig når det gjelder katter, og tydelige grenser for hva som er ansvarlig avl. Dette kan bli en god anledning til å justere det norske systemet. På dyrenes premisser.